En liten hilse fra mitt nye hjem, León...

Santiago de los Caballeros de León...

… var det opprinnelige navnet. Skjønner at det er forandret nå, det er vel ingen som klarer å huske det første?

I dag er det er 4 uker siden jeg kom til denne fantastiske byen. Det er også 10 uker siden jeg reiste fra Norge. Tiden har gått utrolig fort! Don`t like! Men på den andre siden så gleder jeg meg til å bli ferdig med studiet så jeg kan reise igjen. Retur flyet er fra Costa Rica 30. juni, og det er jo snart! Det er bare 4 måneder igjen! Har derfor bestemt meg for å utvide turen ca. 30 dager til! Jeg VIL IKKE hjem... Har rett og slett forelsket meg i Mellom Amerika, og ikke minst Nicaragua. Det er noe med dette ukjente landet; Kulturen, menneskene, maten og rytmen!  Alt er ukjent og fjernt for meg, men likevel så føler jeg meg virkelig hjemme her. León er en av byene som har de beste koloniale arkitekturen i Nicaragua. Det er som å vandre i en uendelig stor museum! Fantastisk! Dette er et sted jeg kan tenke meg å tilbringe en lang periode av livet mitt... 



Jeg har funnet min store kjærlighet; barna i Mellom Amerika!



Cathedral of León, faktisk den største i Mellom Amerika



Veggmaleriet fremstiller student demonstrasjonen i 1956 der regjeringen massakrerte demonstrantene. IFY: Drapet var støttet og bevæpnet av USA.

Inngangen til mitt nye hjem, Casa Colibri



Farger her og farger der, umulig å ikke like denne byen!



Som de fleste byene i Mellom Amerika så er veggene prydet i all slags farger!

Nicaragua er et av de fattigste landene i Mellom Amerika, merkelig nok så smiler alle dagen lang!




Veggmalerier med fremstilling av historiske scener er å finne overalt i León.

 

Ikke så langt i fra frisør salongene på Brugata...  

Husker aldri navnet på denne som ligger rett foran huset mitt, kaller den for den gule kirken!

Ha en fin dag, kjære familien og venner! Ikke bekymre dere for meg, León behandler meg med kjærlighet!

Yvonne